Kai-Arne

For de av oss som leste artikkelen om Kai-Arne Solbakken Granum, kommer det veldig klart frem at dette er et typisk sosialt problem. Kai-Arne har blitt utsatt for mobbing, i sin reneste definisjon (Olweus' definisjon vel og merke): Langvarig psykisk og/eller fysisk vold utrettet mot et enkelt offer, og utført av enkeltpersoner eller grupper.

Kai-Arne har som jeg ser det blitt utsatt for svært grov mishandling. Både fysisk og psykisk. Og dette har fått konsekvenser for hans personlighet i ettertid. Han sliter med psykososiale problemer og angst, og enkelte plasser i artikkelen kommer det frem at han har selvmordstanker. Kai-Arne har også fått noen av de typiske negative atferdsmønstrene som Olweus' nevner blandt mobbeofre, og også de psykiske problemene.

Her har også det offentlige sviktet gutten. Mobbing er et vanskelig samfunnsproblem, som jeg mener vi burde jobbe hardere for å få bukt med.


Link til artikkelen.

Kreativ diktprosess av Eirik og Martha

• Det viktig at du danner deg ditt eget bilde, når du leser diktene

Viktor Frankl

kjærligheten var høyst prioritert, den indre roen var derimot neglisjert
mennesket søker alltid mening, i alt fra dataspill til trening
Frankl ga oss fornuftsterapi, med dette ville han få oss på gli
Mennesket trengte selvrealisering, for å få kontroll på sin egen skapning


Carl Rogers

Er jeg falsk eller er jeg sann? Er jeg egentlig en ekte mann?
Er jeg preget av modenhet, eller er jeg en som ikke vet?
Utvikling og vekst satte alt i kontekst
identitetsfølelsen skulle bli sterk, uvisshet var noe herk


Frederic Skinner

Skinner var en hard behaviorist, atferdsstudier tente hans gnist
Øyeblikkelig forsterkning lærte deg kunnskap som vil gå i ring
Regelmessig forsterkning vedlikeholdt din skapning
Uregelmessig forsterkning skapte en hindring
Manglende forsterkning var temmelig elendig, fjerning av atferd var ikke hendig


Albert Bandura

Atferdsobservasjon ga oss forståelse, med dette ville mennesket få en påskjønnelse
Atferd blir husket når den er hardt trengt, som f.eks når du er i ferd med å bli hengt
Imitert atferd blir observert, så den kan brukes når vi ikke vet
Retningen kalles kognitiv læringsteori, men denne retningen er ikke uavhengig

Det Gode Liv

Det Gode Liv

Hva definerer ett godt liv? Dette er ett spørsmål som har blitt stilt mange ganger. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi så himla opptatt av hva som er bra og dårlig? Konklusjonen må vel strengt tatt være at alt har forbedringspotensiale. Uansett hvor gode eller dårlige man er, kan man forbedre seg. Den perfekte idrettsutøver finnes ikke, den ultimate sjokoladesmaken er nok heller ikke oppdaget, selv om mye smaker farlig godt (farlig for bikinisesongen da, jenter).

Nå for tiden går NRK-programmet "Den store reisen" inn i sluttfasen av sendingene. Min gode venn Edvart fra Lofoten var sammen med sin familie blandt de som deltok i programmet, og levde sammen med Mentawai-stammen i Indonesia. I dette programmet reiser tre familier til forskjellige deler av verden for å leve sammen med hver sin gruppe mennesker som går under kategorien "urbefolkning" ("Urfolk (eller urbefolkning, også urinnvånere etter tysk Einwohner : innboer, innbygger) er folkeslag som er blitt inkorporert i en stat dannet av ett annet folkeslag." Wikipedia). I programmet ser man svært så livsglade og tilsynelatende tilfredse mennesker som lever nesten utelukkende av det naturen gir dem, med lite kunnskap om hvordan den moderne verden rundt dem fungerer. Og det ser ikke ut som dette er noe de mistrives med. Edvart's storebror Øystein nevner faktisk i ett nettintervju at overflod og materielle goder ikke nødvendigvis er nøkkelen til ett godt liv, som jeg siterer nedenfor:
"Øystein: Overflod og materielle goder trenger overhodet ikke være nøkkelen til et godt liv! Alle kulturer har noe å lære av hverandre. Uansett!" - Øystein Falch Alsos. Jeg spurte også Edvart Falch Alsos dette spørsmålet via chatteprogrammet MSN-messenger: "Heisann, Edvart! Endret ditt opphold hos Mentawaiene oppfatningen din av hva det gode liv er?"- og fikk til svar "Ja, definitivt. Vi i Norge og hele den moderne verden vil ha mer hele tiden. Vi vil alltid prøve å forbedre oss og samfunnet vårt, og slik glemmer vi å leve." Her kommer det ganske tydelig frem at ett opphold blandt mennesker som vi tror har så mye mindre enn oss, utvilsomt også lever ett fullgodt liv. Dette er personer som har langt mer innsikt enn de fleste andre på akkurat dette området, og deres syn på saken er nok, grunnet omstendighetene, langt mer nyansert enn for en person som har høstet sine verdenserfaringer på chartertur til Gran Canaria. Derfor tenker jeg at det er viktig at man tar til seg det disse guttene forteller oss, rett og slett fordi de har mer erfaring på området enn oss andre.

Selv har jeg og min familie vært i Sør-Afrika. Ett fantastisk land med en vakker natur og en sterk historie, men også det landet med nest størst forskjell mellom fattig og rik i hele verden. Og dette vises tydelig, så snart man kommer inn i en av storbyene, som f. eks Cape Town. Man ser store, vakre og utsmykkede bygninger i byen, og når man kommer seg opp i høyden på Table Mountain ser man fort skyggesiden av en vakker by. Store "townships" er godt synlige. En township er en rasemessig avgrenset bydel, laget for å skille folkegrupper, og disse ser man mange av i Sør-Afrika. Her finner man noen av de dårligste levekårene i verden. Mye fattigdom, dårlig økonomi, lite mat, ingen sanitæranlegg og stor kriminalitet er noen av tingene som preger hverdagen for en innbygger i en township. Vi var så heldige at vi fikk oppleve townshipen Khayelitsha, den største i Cape Town, under sikre forhold. Her vandret vi i gatene, omkranset av blikkskur som huset store familier så langt øyet kunne se. Men sett fra mitt perspektiv hadde folket det her godt, til tross for alle hverdagens utfordringer. Barna fant glede i den selv den minste ting, og sang og dans preget stemningen overalt. Kan dette være oppskriften på det gode liv? Mangel på mange av menneskerettighetene? Nei, det tviler jeg personlig på, men folk flest kan nok lære litt om hvordan man gjøre det beste ut av en situasjon, for det er disse marginaliserte menneskene utrolig gode på.

Hjemme i Norge har man "alt", men allikevel er det mange klager. "Herregud så kaldt det er!" "Huff, hvorfor har vi ikke noen billigere kafeer enn Kafka?". Så lenge man har tak over hodet, god mat hver dag, klær på kroppen og andre småting som stort sett gjør livet komplett, kan man vel egentlig ikke klage? Men det er jo akkurat det man gjør. Man vil alltid ha mer og bedre, større og raskere. Har dette noen direkte sammenheng med det at vi ofte har mer kunnskap om hva som faktisk finnes enn urfolkene? Ja, det tror jeg utvilsomt. I en isolert tilværelse hvor stammens gamle kulturer og tradisjoner ivaretas, og kontakten med folk "utenifra" er minimal, har man mindre kunnskap om alt som har forbedringspotensiale, og hva som finnes. Men er dettte nødvendigvis negativt? Ett liv uten penger, uten alskens teknologiske duppeditter og uten de bekymringene man møter på i det moderne samfunnet med finanskriser, oljekriser og rett og slett alskens kriser. For kriser er etter hvert ett velbrukt begrep i media. Er det dette som fører til depresjoner og pyskiske lidelser blandt folket? Alle krisene? Eller er det kanskje heller måten media framstiller bagateller på? Den pågående finanskrisa, som ekspertene faktisk kaller positiv for økonomisk utvikling på lang sikt, blåser media opp til en overdimensjonert tragedie. Hva er medias formål med å vri om sannheten på dette viset? Jo, det er vel ganske opplagt at de ønsker økte inntekter. Og det kan man ganske lett gjøre ved bruk av uttrykk som "kriser", "katastrofer" og så videre. I Finland, et av de landene som scorer høyest på nasjonale prøver og andre skoletester, har det vært to "skolemassakrer" med få års mellomrom. Men dette er jo det folket som oppfyller rollen sin som elever. De gjør det godt på prøver, og resultatene all over er gode. Men trives de egentlig på skolen? Kanskje man glemmer av å faktisk se på trivselsnivået til elever, og heller fokusere utelukkende på teoretiske resultater. For med alt som finnes i det moderne samfunnet, er forventningene til de forskjellige rollene veldig høye.

"Mekler skjøt seg selv på Børsen" melder www.dagbladet.no. Mekleren skal visstnok ha blitt så deprimert av finanskrisen at han skjøt seg selv i brystet. Er dette ett levende bevis på de konsekvensene vi må ta for å leve i ett moderne samfunn? At mennesker setter penger og materielle goder høyere enn andre ting, som for eksempel sang, dans, sport og annet, og dette igjen fører til depresjoner? Ja, det tror jeg faktisk. Fordi, som jeg skrev i begynnelsen av denne teksten, har alt forbedringspotensiale. Og vissheten om dette, gjør mange gleder alt for kortvarige. Kanskje vi rett og slett hadde hatt det bedre dersom vi ikke hadde vært informert på alt som foregår i verden. Eller kanskje vi hadde hatt det bedre uten media. Jeg tror til og med at selv snakken om "Det gode liv" ikke hadde eksistert, dersom vi ikke hadde hatt så mye å oppnå. Dette er utvilsomt interessante synspunkter, men det er også meningsløse spørsmål, fordi vi vet alle at dette ikke vil skje. Samfunnet vil nok i lang tid fremover endre seg, men en regressiv teknologisk utvikling er nok utenkelig i vår levetid.

Ett av mine spørsmål i denne teksten ble fortært av nye synspunkter og digresjoner, så jeg må stille meg selv spørsmålet på nytt: er det nødvendigvis negativt å leve isolert fra omverdenen på det viset mange urfolk lever på? Nei, det tror jeg så absolutt ikke. Men jeg tror heller ikke at den moderne levemåten vi har i dag er så veldig kjip. I realiteten blir den nok heller fremstilt som det, samtidig som den urgamle blir glorifisert. Alt i alt tenker jeg at folk flest har det bra, uansett hvor de lever, og hvordan de lever. Vi mennesker er "survivors", uansett hvordan man vrir og vender på det. Ett av mine motto, hentet fra min gode venn Tarjei Ludvigsen (dog ofte brukt av han i en ironisk sammenheng), er "Så lenge man trives". Så lenge man gjør akkurat det, lever man ett godt liv. Hvis man derimot ikke trives, har jeg ett annet motto på lur, som sier "If there's a problem; fix it!", og med den kombinerte bruken av disse to setningene, vil man nok ha det godt.




Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Urbefolkning

http://www20.nrk.no/meldinger/webmelding.aspx?prosjektid=1285&type=les&bla=Prev

http://no.wikipedia.org/wiki/Township_(S%C3%B8r-Afrika)

http://no.wikipedia.org/wiki/Khayelitsha

http://en.wikipedia.org/wiki/Khayelitsha

http://www.dagbladet.no/2008/11/18/nyheter/finansavisen/brasil/utenriks/bors/3755272/